EU-saken er parkert. Inntil videre.
Om to dager skriver vi 2014. Da er det 20 år siden
folkeavstemninga om EU. Etter vedvarende nei-flertall på meningsmålingene høres
nye melodier fra EU-tilhengerne. Aftenposten meldte 29.november 2012 at "Etter 18 års kamp for norsk
EU-medlemskap gir Europabevegelsen opp. Organisasjonen vil i stedet jobbe med
andre spørsmål knyttet til europeisk samarbeid." Generalsekretær
Kirsti Methi uttalte at "vi erkjenner at debatten om norsk
medlemskap er død for øyeblikket, og at vi opererer i en politisk situasjon som
gjør det nødvendig å tenke nytt". Flere av mine meningsfeller smilte da fra øre til øre i pur
skadefryd. Men omtrent midt i setningen er to ord verdt å merke seg: "For øyeblikket". Altså akkurat nå. Etter
år med euro-krise og trøstesløse meningsmålinger, var tida inne til "å gå fra å være en kamporganisasjon som har
kjempet for norsk EU-medlemskap til å dyrke vår identitet som europabevegelse
som jobber bredere med europeisk samarbeid, inkludert Norges forhold til
EU". Den gamle kamporganisasjonen angivelig
transformert til en slags kulturorganisasjon. På nettleksikonet
Wikipedia står det at "I 2012 nedla Europabevegelsen arbeidet med å få Norge
som medlem av EU. De ville heller arbeide med andre spørsmål knyttet til
europeisk samarbeid." Tro det
den som vil.
Ifølge Methi er bakgrunnen at man "i likhet med andre organisasjoner har behov for å fornye seg fra
tid til annen". Det er imidlertid nær en "total makeover"
når det vi har kjent som de sterkeste pådriverne for EU her til lands (med
unntak av enkelte Europaforskere og lederskribenter), mener at "Vi må alle gå videre, legge ting bak oss og
tenke nytt", og sågar "åpner
for at alle med interesse for Europa, også EU-skeptikere, kan bli medlem"
(!)
Etter nyorienteringen skrev Bergens Tidende på
lederplass: "En organisasjon som lenge har gått på lavbluss,
vender tilbake til sin opprinnelige funksjon som et slags diskusjonsforum (…) Det ser ut som en fallitterklæring, og er det
selvsagt også". Europabevegelsen fra 1949 er en moden bevegelse som jobber i motvind. I
årsberetningen til landsmøtet 2013 het det at "I
tillegg til flere og uventede endringer i Europabevegelsens ledelse, er en av
de mest dramatiske hendelsene at NHO ga beskjed om at de ikke lengre ville gi økonomisk støtte
fra og med 1.januar 2013. Sammen med en allerede trang økonomisk situasjon medførte
dette store kostnadskutt, nedbemanninger og flytting til mindre og billigere
lokaler". Det framgår at "i takt med
stadig minkende støtte til norsk medlemskap i EU, har Europabevegelsen mistet
medlemmer", nærmere bestemt nær
tusen medlemmer, omlag 25%. Et noe magert resultat med tanke på at EU ble
tildelt Nobels fredspris i 2012.
Da en meningsmåling i høst viste 70% nei
og 19% ja, og nei-flertall i alle
partier (bl.a. 66,6% nei-andel i Venstre..),
slo Torbjørn Røe Isaksen (H) fast at "Det
er ikke noe nytt at det er nei-flertall blant Høyres velgere. Slik har det vært
i flere år", men presiserte at "Høyres
standpunkter avgjøres på landsmøtet, og der er det fortsatt solid flertall for
norsk EU-medlemskap".
Ja-sida har
bare tilsynelatende gått i hi, i påvente av bedre tider. Hvileskjæret er strategisk. I påvente av framgang på
meningsmålinger, ny vekst i eurosonen, og ny dynamikk med Høyre i
regjeringskontorene. Med eller uten Europabevegelsen, men med et samstemt
kommentatorkorps, jurister og statsvitere, forent med revansjelystne ja-folk i
Arbeiderpartiet, vil mange applaudere en omkamp. Når tida er inne.
Artikkelen sto på trykk på side 2 i Klassekampen 30.desember 2013, signert Jo Stein Moen, bystyremedlem i Trondheim (Ap)
1 kommentar:
Ja - vi kan jo ta tak i argumentene brukt mot medlemskap i 1994.
1. Bøndene fryktet massive nedleggelser og var mot.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/okonomi/100507/sjokktall-om-bonder-i-eu-og-norge
Da de rødgrønne overtok i 2003 var det ca 60.000 bønder i Norge. I dag etter 8 år er det 40.000 bønder.
Altså - det var vært en massiv nedleggelse UTEN å være EU medlem.
Neisiden vil ikke snakke om dette.
Langs kysten i nord var det mange fiskeforedlingsbedrifter. Utenfor EU fikk vi ikke lov til å selge behandlet fisk til EU.
Og mange hjørnestensbedrifter i lokalsamfunn la ned.
Er Nei til EU villige til å snakke om utviklingen siden 1994?
Legg inn en kommentar