Krigens paralleller

"Du må ikke sove!" lød kampropet i 1936-39. Og i 2013.

En skal være varsom med å trekke historiske paralleller mellom væpnede konflikter som finner sted i ulike land med 75 års mellomrom. Likevel dukker den spanske borgerkrig stadig opp når borgerkrigen i Syria drøftes. Er det noe i det? Tja. Det er i hvert fall mer som kobler de to krigene enn at de foregår i land ved Middelhavet, som begynner på "S" og slutter med bokstavene "ia".

Non-intervensjon (ikke-innblanding) er melodien, nå som da. Konflikten skal isoleres, selv om det betyr "feige lag". Non-intervensjon er linja i Syria 2013, i motsetning til Libya 2011, der norske fly slapp hundrevis av bomber og tok aktivt del i regimeskiftet.

Det tyske flyangrepet på den baskiske byen Guernica i april 1937 rystet en hel verden, hvorpå de skyldige forsøkte å skape forvirring om hvem som sto bak. Antallet drepte i Guernica er ikke fastslått, men få bestrider at hundrevis av sivile mistet livet. Parallellene til gassangrepet på boligområdet Ghouta ved Damaskus, 21. august 2013, er slående.

En åpenbar fellesnevner er at nordmenn frivillig reiser til krigssonen med livet som innsats. Venstresidas aviser skrev i 1937 heroiserende om tapre Spaniakjempere, mens de i høyreavisene ble levnet liten ære, som naive lykkejegere og radikale ekstremister, resultat av "rød menneskehandel". Krigen brakte over 200 unge menn og et titalls kvinner til fronten, sistnevnte som sykepleiere og journalister. De dro grunnet sterk politisk overbevisning og som reaksjon på demokratienes svik, og risikerte livet i en krig de fleste så man var i ferd med å tape.

75 år senere drar norsk ungdom til Syria. Mest oppmerksomhet får to unge Bærumsjenter med somalisk bakgrunn. Syriafrivillige beskrives gjerne som "jihadister" og "radikale islamister", skjønt man kan ikke se bort fra at ren humanisme for noen er det sentrale. Når PST-sjefen sier at "Vi antar at det kan ligge et sted mellom 30 og 40 personer, men det er mørketall og tallene kan være større", kunne Politiets Overvåkningstjeneste (POT) sagt ordrett det samme i 1937. POT ble for øvrig etablert det året, ikke minst for å avsløre og forhindre at nordmenn reiste til Spania. Om lag 50 kom aldri hjem. "Tror frivillige fra Norge er drept i syrisk borgerkrig", heter det i dagens aviser.

Noen fryktet Spaniakjemperne fikk militær erfaring til bruk i hjemlandet. Slik ble det faktisk. Den harde kjerne i væpnet kamp mot tyske okkupanter de første åra, Osvaldgruppa, besto av Spaniaveteraner som Asbjørn "Osvald" Sunde. I dag er man bekymret for at Syriakjempere vender tilbake som framtidige terrorister, politisk og militært skolert, fordi islamister står i første rekke mot al-Assads regime, skjønt motstandsfronten er svært sammensatt.

Alvoret i situasjonen kan knapt overdrives. Røde Kors skriver under overskriften "Syria – en frivillig forteller", at "frivillige som Hamza risikerer livet for å hjelpe sine landsmenn", fordi "det er en desperat situasjon. I Syria har flere millioner mennesker blitt drevet på flukt fra sine hjem. Livsnødvendig tilgang på helsetjenester, mat, vann og andre grunnleggende forsyninger er mangelvare for de fleste". Bistandsaktuelt intervjuer en som har vært i Syria fem ganger på kort tid, og sammen med "andre frivillige fra en norsk muslimsk menighet har delt ut mat og medisiner til 150 000 ofre for krigen".

I Arnulf Øverlands dikt fra 1936 het det formanende at "Du må ikke sove!". Ordene har åpenbart fortsatt verdi 77 år senere.

Artikkelen sto på trykk på side 2 i Klassekampen 30.oktober 2013, signert

Jo Stein Moen, forfatter av Tusen dager. Norge og den spanske borgerkrigen (Gyldendal, 2009) josmoen@online.no