Tirsdag 10.april sang min nærmeste familie og gode venner Barn av regnbuen høyt. Noen litt lattermilde fordi teksten føltes litt naiv og utdatert. Det var min 40-årsdag og et lyst hode hadde funnet fram sangheftet fra konfirmasjonen, der den sangen sto sentralt. Ti dager senere fikk den plutselig ny mening og bråkjekk overbærenhet ble erstattet av det dypeste alvor. Da omtalte terroristen i rettssal 250 Lillebjørn Nilsen som "en marxist som filtrerer kultursektoren" og sa at "pedagogiske sanger som «Barn av regnbuen» (…) brukes blant annet som hjernevask for norske elever". 26.april møttes tusener på Youngstorget, på torget i Trondheim og andre steder til massiv markering av sangens kraft og forsvar for demokratiet.
Den dagen kom jeg til å tenke på en spesiell musikkopplevelse som også har fått ny mening. En julidag i 2008 satt den aldrende svenske visesangeren Mikael Wiehe på en pinnestol på den slitne, røde scenen nederst i bakken på Utøya, omgitt av høyttalere og et enkelt lysanlegg, gitarstativ med plass for hans to gitarer og et gammelt trebord med Farris-flasker. I det naturlige amfiet foran ham presset noen hundre AUFere seg sammen under paraplyer og regntrekk i duskregnet. På første rad satt veteraner som husket tilbake til midten av 1990-tallet da hans gode venn og meningsfelle, Bjørn Afzelius, sang på den samme scenen. Samme konsept. En mann og hans gitar. Og sterke meninger. Slikt faller i god jord på Utøya.
I likhet med Afzelius sang Wiehe Valet. Alvoret og intensiteten i sangen som advarer kraftig mot fascismens framvekst og likegyldighet ga folk gåsehud. "Denna sång om det fascistiska ogräset har dessvärre inte förlorat i aktualitet. Men nu är det inte i Latinamerika utan i Europa som fascismen växer sig starkare", fortalte han som introduksjon. Veteranene kunne teksten utenat.
..I dag tar rasisterna en.
I morgon så tar dom kanske två.
Frankrike tog dom med storm.
Vem vet, när det är dej, dom ger sej på.
Vakna upp! Fatta mod!
Börja se dej omkring!
Bli inte en av dom, som bara står där se'n
och säger, att jag visste ingenting
Sin vane tro snakket Wiehe nesten like mye som han spilte og sang under konserten på Utøya. Han fortalte at han i 1999 var utsatt for et bombeattentat utført av radikale høyrekrefter da en bombe gikk av utenfor leiligheten hans i Malmø. Som reaksjon på angrepet etablerte han stiftelsen "Artister mot nazister". Til ungdommen på Utøya fortalte han at "Nynazistene forsøkte å slå meg i hjel. Det ga meg enda større engasjement til å bekjempe høyreekstremistene". Hitparaden fortsatte. I det publikum dro kjensel på de såre tonene i En sång till modet, gikk det et sukk gjennom bakken. Mange følte teksten på et vis handlet om dem, om engasjert ungdom. Om AUF. Få år tidligere sang han samme sang på AUFs landsmøte i Samfunnssalen.
Här är en sång till modet
Den är till alla dom
som vågar tro på morgondan
fast natten är så lång
Här är en sång till modet
en liten, enkel låt
Det kanske verkar meningslöst
Men jag sjunger den ändå
Helt til slutt, etter to-tre obligatoriske ekstranumre, spurte en opplagt Mikael Wiehe om noen hadde forslag til en siste sang. Høyt og tydelig ropte en av veteranene på første rad: Ska nya röster sjunga?! Et stort smil bredte seg over ansiktet til visesangeren fra Skåne. "Just den sången tänkte jag faktisk spela", svarte han i det mørket senket seg. Så lød det ut over bakken på Utøya:
Sångerna om frihet, om rättvisa och fred,
sångerna om folket, som aldrig kan slås ner,
sångerna om kärlek,
som aldrig kan förstummas,
ska nya röster sjunga,
ska nya röster sjunga..
[Artikkelen sto på trykk på side 2 i Klassekampen onsdag 13.juni 2012.
Jeg jobber for tida med en bok om Utøyas historie sammen med Trond Giske på Gyldendal forlag; "Utøya - en biografi" der inntektene vil gå til drift av Utøya. Har du tips eller innspill, bilder eller noe du tror kan være av interesse, ikke nøl med å send en mail til josmoen@online.no]
HØR SANGENE SOM ER NEVNT I ARTIKKELEN:
Valet: http://www.youtube.com/watch?v=x90qFxfLbUA&feature=results_main&playnext=1&list=PL7A5B6ED42486FF45
En sång till modet: http://www.youtube.com/watch?v=t28oDzVhQw8
Ska nya röster sjunga: http://www.youtube.com/watch?v=1LitK0hcIIc
2 kommentarer:
Fint!
En bønn til bokprosjektet: Ikke gjør historien om Utøya til en historie om sånne som oss, som tilbrakte hele ungdommen og noen voksne år der.
Inkluder alle dem som var der en eller to somrer for 50 år siden og alle dem som ikke får være der for aller første gang i 2012.
Historien om Utøya må omfatte alle som har et rettmessig ønske om å være en del av Utøyafellesskapet.
Enig i det, Fredrik. Det er mangfoldet som er Utøya, og som er mye mer enn makt-camp. Den øya har betydd mye for folk som har vært der kun èn gang, også: som en fantastisk dame, mer enn 80 år gammel, bosatt på Kampen den gang som nå - og som har vært èn gang på øya: på feriekoloni for arbeidslediges barn sommeren 1940.. Eller to som møttes på landsida i 1971, på første leir - og er gift nå. Mange slike historier som er en viktig del av øya
Legg inn en kommentar