Eh... EFTA?

EFTA går stille i dørene, men er Alternativet med stor A.  

Få organisasjoner møtes med tilsvarende likegyldighet og/eller overbærende skuldertrekk som EFTA. Det virker som om det er bred enighet blant sentrale EU-motstandere, så vel som EU-tilhengere, at EFTA er lite mer enn en parentes. Snedig, i grunnen, for vi snakker tross alt om det som har vært, er og i overskuelig framtid vil være er Norges alternativ til EU-medlemskap. I dagens situasjon, med EU-krise og tiltakende "EØS-debatt" her til lands, vil jeg påstå at EFTA fortjener å bli tenkt på. Og skrevet om. Ikke minst fordi stadig flere synes å mene at vår samfunnsmodell med dagens tilknytningsform til EU er aldeles ubrukelig, og arbeider for oppsigelse eller reforhandling av EØS-avtalen.

EFTA (The European Free Trade Association) er de facto Norges organisasjonsmessige plattform i Europa, og består av fire land med ca. 13 millioner innbyggere: Norge, Sveits, Island og Liechtenstein. Selv om de fire EFTA-landene tidvis framkaller fniseanfall hos de som drømmer om større enheter, er EFTA globalt sett ingen lettvekter, men tvert imot en betydelig økonomisk aktør.

I den lekre, lille trykksaken "This is EFTA 2012", framgår følgende:

·       *  EFTA har samlet sett verdens 12. største brutto nasjonalprodukt

·       * EFTA er EUs 3.største handelspartner (mht. varehandel), med 11% av EUs utenrikshandel (USA og Kina som begge står for ca. 14%, og Russland og Japan 9% og 4%.

·       * EFTA er EUs nest største handelspartner (mht. tjenester), med 15% av EUs utenrikshandel (USA 26%, Kina, Russland og Japan ca. 4% hver).

·        * EFTA er verdens 11.største aktør mht. varehandel (2,5% av verdenshandelen, mens EU som den største står for 15,8%)

·        * EFTA er verdens 7.største mht. tjenester (3,7% av verdenshandelen, mens EU som den største står for 23,2%).

I februar 2011 ble prosjektet "Alternativer til dagens EØS-avtale" etablert av blant andre Natur & Ungdom, Fellesforbundet, Nei til EU og Fagforbundet. Målet var å supplere den såkalte Europautredningen fra Sejersted-utvalget, som på sin side konkluderte med at Norge var 75 prosent med i EU, et tall daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre sablet ned allerede dag 1. I Alternativ-prosjektets alternative rapport vies EFTA en hel del oppmerksomhet. Utrederne peker på Alternativ nummer 8: "En regional handelsavtale mellom et samlet EFTA og EU burde være et svært aktuelt alternativ" (til EØS), som har "flere fordeler".

En viktig forskjell mellom EFTA og EU er graden av handlefrihet. Mens hvert enkelt EFTA-land fører nasjonal handelspolitikk og på øvrige politikkområder har betydelig grad av handlefrihet, etablerer EU felles politikk på et stadig økende antall saksfelt. Mens EU nær sagt er "overalt", går EFTA stille i dørene og kjemper ikke akkurat for "hearts and minds" til innbyggerne. Selv for et trenet øye var EFTAs 50-årsjubileum i 2010 knapt til å oppdage. Bortsett fra stempel på eggekartonger og landbruksprodukter opererer EFTA i hovedsak under radaren til folk flest.

Noen vil mene EFTA for Norge framstår som Et Fint, Trygt Alternativ grunnet iboende fleksibilitet og mekanismer som i over femti år har vist seg robuste, tross omfattende endringer i Europa. Spådommene om EFTA på vei til historiens skraphaug har ikke helt slått til. I 2004 uttalte Eivind Reiten, daværende generaldirektør i Norsk Hydro, at "utvidelsen som nå skjer [av EU], og marginaliseringen av det gamle EFTA, gjør det vanskeligere og vanskeligere å forsvare å stå utenfor EU." Vel. Det har i hvert fall gått forholdsvis greit til nå.

Artikkelen sto på trykk på side 2 i Klassekampen torsdag 10.oktober 2012, i "Fokus"-spalten som jeg skriver for en gang i måneden. 

Den ble signert med Jo Stein Moen, bystyrerepresentant i Trondheim