Tiden leger ikke alle sår. Historien er også politisk.
Historiske steder og markeringer
har opptatt meg helt siden morfar tok meg med til Hegra festning og Stiklestad
som gutt. Sist uke var det tre markeringer verdt å nevne. Mandag var det to år
siden det høyreekstreme terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet. Torsdag
var det 75 år siden det siste store slaget i den spanske borgerkrigen ble
innledet, da titusenvis av regjeringssoldater, deriblant norske frivillige,
krysset Ebroelva i en desperat offensiv. Lørdag ble en minnetavle reist i
Nottinghamshire.
Ebroslaget ble en katastrofe,
og innledet slutten på krigen, som igjen innledet nær førti års diktatur. En
varm høstdag i 2010 reiste katalanske myndigheter et minnesmerke ved Les
Camposines, regjeringsstyrkenes kommandopost, med navn på tusen falne. Blant et
titalls norske navn er Odd Olsen, AUFer fra Lademoen i min hjemby. Minnesmerket
vandaliseres stadig av nyfascister.
Senhøsten 2004 var det tilløp til leserstorm i avisa El País da den konservative ordføreren i kystbyen Benicàssim
fikk fjernet minnesmerket som hedret Spaniakjempere begravet på byens
kirkegård. Forfatteren Susana Fortes skrev at det var "dypt skammelig, åndelig
gjerrighet", og at det var utilgivelig å fornekte det historiske
minnet til "de siste romantikerne", de som frivillig kjempet
mot Franco og Hitler. Byens tidligere ordfører fra det spanske sosialistpartiet, PSOE, mente Benicàssim
burde "verdsette sin historie, da de som ble begravet
her fortjener å huskes". I 2008, da PSOE igjen styrte byen, reiste man
minnesmerket med navn på 30 falne frivillige fra 12 land.
22.oktober 2011 talte Ana Pérez López,
president i Asociación de Amigos de las Brigadas Internacionales ved avdukingen av et monument i Universitetsbyen
i Madrid, med påskriften "A los
voluntarios de las Brigadas Internacionales". Det var 75-årsdag for
etableringen av De internasjonale brigader, som Odd Olsen og 35.000 andre
frivillige kjempet i. Blant tilhørerne var vi et tyvetalls nordmenn, hvorav
fire etterkommere etter Spaniakjempere og en fra den norske ambassaden, Russlands
militærattache i full mundur, eks-dommer Baltazar
Garzón (som mistet jobben fordi han ville rettsforfølge Francos bødler), og faren til universitets rektor, 97 år gamle Santiago
Carillo (bildet), omdiskutert ungkommunistleder i kampens hete på 1930-tallet og sentral
i overgangen til demokrati på 1970-tallet. I sin tale sa López: "En av de frivillige var på Utøya før han dro til
Spania i 1937. Øya var 22.juli i år åsted for et grusomt angrep fra en
høyreekstremist. Noen ganger gjentar historien seg. To dager før terrorangrepet
ble en minnetavle som hedret norske brigadister avduket der." Minnesmerket i Universitetsbyen i Madrid er eneste
monument til minne om brigadene i en by full av minner om diktatoren og
borgerkrigens vinnere. Nå ser det ut som om juridiske spissfindigheter og byens
konservative ledelse sørger for å rive minnesmerket (!)
Sist lørdag ble et minnesmerke reist i rådhuset i
Nottinghamshire i Storbritannia. Det hadde vært borte i flere år. I 1993 ble lokale
Spaniakjempere hedret med minnesmerket, som ble fjernet da de konservative i
2009 overtok styringa av et lokalsamfunn best kjent for Robin Hood. Etter at
Labour i vår vant tilbake makta, ble minnesmerket satt opp igjen.
Neste år er det 75 år siden
borgerkrigen i Spania sluttet. Da vil det reises et monument på Lademoen til
minne om Odd Olsen og de ni andre trønderske Spaniakjemperne. Vedtaket i Trondheim
bystyre var nesten enstemmig.
-------
Artikkelen sto på trykk som mitt månedlige bidrag i Fokus-spalten i Klassekampen (s.2) mandag 29.juli 2013.
Les mer om striden i Nottinghamshire her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar