En ung høvding

 

"Nå er nesten alle ord brukt opp", sa Kong Harald i sin tale ved den nasjonale minnemarkeringen i Oslo Spektrum, 21. august 2011. Det var riktige ord på rett sted til rett tid. Snart to år senere kan man trygt slå fast at det fremdeles finnes ord som setter ting i perspektiv, og bidrar til innsikt og forståelse. Fra tid til annen samles slike ord mellom to permer. Biografien om Håvard Vederhus, Et kvart liv, er en slik bok.

Av personlige og politiske grunner har jeg brukt mye tid på å lese tilgjengelig litteratur om Utøya siden 22.juli 2011. Langt på vei har jeg lest alt som er publisert her til lands - fra akademiske tekster, rapporter, overlevendes beretninger og den nye barneboka, til makkverk som pamfletten Den rødgrønne terrorøya. Hans Olav Lahlum, som (bl.a.) er kjent for ruvende biografier om høvdinger i arbeiderbevegelsen, har nå skrevet biografien til en ung høvding, Håvard Vederhus, AUF i Oslos leder, som mistet livet i terrorangrepet på Utøya.

Det er viktigere enn noen gang å minnes de som gikk bort. Hvem de var, hva de sto for. Lahlum har med dette gitt sitt bidrag. Bokomslaget setter tonen, med AUFer Tore Sinding Bekkedals ikoniske svarthvitt-fotografi av Håvard Vederhus på Youngstorget, med regjeringskvartalet i venstre billedkant. Kvalitet i alle ledd. Boka er kronologisk oppbygd, fra "Skiftende barneår" via "Et ungt talent på vei opp", til "Skjebnedagen" og "Den vanskelige veien videre".

Jeg skumleser ofte de første sidene av biografier, for liksom "å komme til kjernen". Denne boka er et unntak. Gjennom glimt og anekdoter blir vi kjent med Håvards ressurssterke foreldre, aktive barndom og relasjonen til broren og besteforeldrene. Lahlum kaster lys over hans forhold til kristendom og egen homoseksualitet, gryende politiske oppvåkning og gradvis økende ambisjoner. Alt på et åpenhjertig vis, uten at det virker utleverende.
Lahlum omtaler seire og nederlag ved sjakkbrettet, i Elevorganisasjonen og ikke minst i politikken, der maktkamp i AUF og Ap i Oslo beskrives på en usminket måte, og gir ny innsikt for de av oss som er interessert i den slags. Knapt noe sted har jeg sett tilsvarende presis beskrivelse av drivkrefter hos unge politikere. Bokas hovedperson blir betegnet som en "ambisiøs idealist", et godt uttrykk som kan brukes om flere.

Først etter dype magadrag gir man seg i kast med kapitlet om 22.juli. Forfatteren skriver nøkternt om de redselsfulle minuttene da det veksler mellom håp om redning og bunnløs fortvilelse. Alle som åpner boka vet at det ender på verst tenkelige måte. Avslutningsvis rettes en anklagende pekefinger mot politiet, som ikke var i stand til å hjelpe Håvard og de andre på Utøya, en kritikk særlig far Alf Vederhus har vært talsmann for. Mange vil si seg enig.
I mange ungdomsmiljøer, i idrett, musikk og politikk, er det noen som skiller seg ut. Unge "legender" som "alle" har hørt om, og mener noe om. Som er respektert og litt fryktet. Håvard Vederhus var en slik type. Han ble bare 21 år. Et kvart liv er blitt en hel bok om en engasjert ungdomspolitiker jeg setter pris på å ha blitt litt bedre kjent med. Usigelig trist at det skulle skje på denne måten.

Artikkelen sto på trykk i Klassekampens bok-magasin lørdag 15.juni 2013