mandag 29. juli 2013

År går, sår består

Tiden leger ikke alle sår. Historien er også politisk.

Historiske steder og markeringer har opptatt meg helt siden morfar tok meg med til Hegra festning og Stiklestad som gutt. Sist uke var det tre markeringer verdt å nevne. Mandag var det to år siden det høyreekstreme terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet. Torsdag var det 75 år siden det siste store slaget i den spanske borgerkrigen ble innledet, da titusenvis av regjeringssoldater, deriblant norske frivillige, krysset Ebroelva i en desperat offensiv. Lørdag ble en minnetavle reist i Nottinghamshire.

Ebroslaget ble en katastrofe, og innledet slutten på krigen, som igjen innledet nær førti års diktatur. En varm høstdag i 2010 reiste katalanske myndigheter et minnesmerke ved Les Camposines, regjeringsstyrkenes kommandopost, med navn på tusen falne. Blant et titalls norske navn er Odd Olsen, AUFer fra Lademoen i min hjemby. Minnesmerket vandaliseres stadig av nyfascister.



Senhøsten 2004 var det tilløp til leserstorm i avisa El País da den konservative ordføreren i kystbyen Benicàssim fikk fjernet minnesmerket som hedret Spaniakjempere begravet på byens kirkegård. Forfatteren Susana Fortes skrev at det var "dypt skammelig, åndelig gjerrighet", og at det var utilgivelig å fornekte det historiske minnet til "de siste romantikerne", de som frivillig kjempet mot Franco og Hitler. Byens tidligere ordfører fra det spanske sosialistpartiet, PSOE, mente Benicàssim burde "verdsette sin historie, da de som ble begravet her fortjener å huskes". I 2008, da PSOE igjen styrte byen, reiste man minnesmerket med navn på 30 falne frivillige fra 12 land.



22.oktober 2011 talte Ana Pérez López, president i Asociación de Amigos de las Brigadas Internacionales ved avdukingen av et monument i Universitetsbyen i Madrid, med påskriften "A los voluntarios de las Brigadas Internacionales". Det var 75-årsdag for etableringen av De internasjonale brigader, som Odd Olsen og 35.000 andre frivillige kjempet i. Blant tilhørerne var vi et tyvetalls nordmenn, hvorav fire etterkommere etter Spaniakjempere og en fra den norske ambassaden, Russlands militærattache i full mundur, eks-dommer Baltazar Garzón (som mistet jobben fordi han ville rettsforfølge Francos bødler), og faren til universitets rektor, 97 år gamle Santiago Carillo (bildet), omdiskutert ungkommunistleder i kampens hete på 1930-tallet og sentral i overgangen til demokrati på 1970-tallet. I sin tale sa López: "En av de frivillige var på Utøya før han dro til Spania i 1937. Øya var 22.juli i år åsted for et grusomt angrep fra en høyreekstremist. Noen ganger gjentar historien seg. To dager før terrorangrepet ble en minnetavle som hedret norske brigadister avduket der." Minnesmerket i Universitetsbyen i Madrid er eneste monument til minne om brigadene i en by full av minner om diktatoren og borgerkrigens vinnere. Nå ser det ut som om juridiske spissfindigheter og byens konservative ledelse sørger for å rive minnesmerket (!)



Sist lørdag ble et minnesmerke reist i rådhuset i Nottinghamshire i Storbritannia. Det hadde vært borte i flere år. I 1993 ble lokale Spaniakjempere hedret med minnesmerket, som ble fjernet da de konservative i 2009 overtok styringa av et lokalsamfunn best kjent for Robin Hood. Etter at Labour i vår vant tilbake makta, ble minnesmerket satt opp igjen. 




Neste år er det 75 år siden borgerkrigen i Spania sluttet. Da vil det reises et monument på Lademoen til minne om Odd Olsen og de ni andre trønderske Spaniakjemperne. Vedtaket i Trondheim bystyre var nesten enstemmig.


-------

Artikkelen sto på trykk som mitt månedlige bidrag i Fokus-spalten i Klassekampen (s.2) mandag 29.juli 2013. 

Les mer om striden i Nottinghamshire her:

Ingen kommentarer: