tirsdag 9. april 2013

Kultur for heltid


Nei. Sykepleierne er ikke late. De fortjener respekt.

Jeg kan ikke erindre å ha sett noen i fullt alvor tillate seg å spørre høyt om kontorister, sykehussjefer, redaktører, journalister, politikere eller organisasjonsfolk er late. Men det er liksom blitt helt ok å insinuere at sykepleierne er det. For oss som daglig får innblikk i velferdsarbeidernes tøffe hverdag framstår det ikke bare som grenseløst urimelig. Det framstår som nokså ufint.

Etter et oppslag på TV2 16. februar, der reporteren som naturlig konsekvens av vinklingen i en heltid/deltidssak, spurte en helsesjef om "… late sykepleiere", skrev jeg nærmest i affekt følgende på min Facebookvegg: "Blir svært provosert av at enkelte synes ufrivillig deltid er "late sykepleiere" sin egen skyld. Så lenge stat og kommune knapt tilbyr heltid er det SYSTEMET som må skjerpe seg – ikke de med varme hender og ubekvem arbeidstid." I løpet av en halvtime hadde mer enn 50 Facebookvenner trykket "liker", altså gitt en slags støtte til utsagnet. Påfallende mange med tilknytning til helsevesenet. Blant de som sa seg enig var Ap-veteran Gunhild Øyangen, som la til for egen regning: "Dette er den mest skammelige saken i norsk politikk". Klar tale fra en mangeårig leder i Stortingets sosialkomitè og anerkjent Ap-statsråd.

Hvordan ble klimaet slik at sykepleierne anklages for latskap? Var tidsskillet for to år siden, 6.april 2011, mon tro? Da sa en toppsjef i arbeidergiverorganisasjonen Spekter, som forhandler med sykepleiernes organisasjoner, at: "Jeg synes alle, kanskje særlig sykepleiere, må opprioritere verdien av arbeid. Skal vi få nok arbeidskraft i denne sektoren når eldrebølgen kommer så må folk jobbe mer. De må forstå at de må delta på denne dugnaden. Da kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på kafé eller gå på SATS, da må vi delta i arbeidslivet". Reaksjonene lot ikke vente på seg. Sykepleierforbundets leder kalte det "sjikanering av individuelle sykepleiere som jeg synes er svært grov", mens fylkesordføreren i Sør-Trøndelag (Ap) mente "utfallet mot alle landets helse- og omsorgsarbeidere mangler sidestykke i norsk arbeidsgiverpolitikk i moderne tid, og er nærmest en oppfordring til landets unge om å velge seg andre yrkesveier".

Hele fagbevegelsen, fra Fagforbundet til Delta og Sykepleierforbundet, har åpenbart mye å bidra med for å fjerne ufrivillig deltid. I likhet med regjeringa, som nå tar flere skritt i riktig retning. Man oppfordrer kommunene til "å gjøre heltid til normen også innen sektorer som helse- og omsorg, hvor deltidsarbeid er svært utbredt". Det er en vei å gå. Trondheim Ap har programfestet at byen vår skal være en foregangskommune, og er godt i gang med forsøksprosjekter og konkrete tiltak.

Det snakkes stadig oftere om "å etablere en heltidskultur" i helsevesenet. Mange tenker visst da på den enkelte syke- eller hjelpepleier. I mine øyne er det minst like viktig å etablere heltidskultur hos arbeidsgivere, sykehus- og sykehjemseiere (stat og kommune) og i den enkelte avdelingsledelse. I en situasjon da det i for liten grad utlyses faste heltidsstillinger er det noe lettvint å hevde arbeidsfolka må endre holdning.
Framfor alt er ufrivillig deltid en alvorlig systembrist, som ikke må forveksles med frivillig deltid. Faktum er at langt flere unge må velge omsorg som yrkesvei i framtida. Klare, ambisiøse vedtak mot ufrivillig deltid fra Ap-landsmøtet neste uke, vil være en håndsrekning til dem og alle oss som tror på velferdsstaten.

Artikkelen sto på trykk på side 2 i Klassekampen 10.april 2013, og var signert Jo Stein Moen. Bystyremedlem i Trondheim (Ap)